4.5 stjerne fordi jeg likte godt hovedkarakteren og skrivestilen, til tross for at jeg er litt mettet når det kommer til frivillig/ufrivillig barnløshet om dagen.

Gjenkjennelig og tidvis tett på det relasjonelle i en familie som ofte er vanskelig å sette ord på.

Hva er egentlig voksne mennesker? Later vi bare som alle sammen? Hvem av oss er den voksne i relasjonen? Må man egentlig få barn?

En konklusjon er også at de fleste som er frivillig barnløse har tanker om hvordan livet med barn kunne ha blitt - det betyr dog ikke at de heller hadde ønsket seg et liv med barn. Det er en tidsbegrenset mulighet og ingen menneskerett(?), men igjen bevises det at det fint går an å leve et verdig og godt liv uten avkom.