3.5

Plukket opp denne fordi jeg hadde lyst til å lære mer om hva som var spiselig ute i det fri, både av et ønske om å bli mer close-to-nature og fordi jeg tenker det er kjekt å ha en ish evne til å kunne forsørge seg selv utenfor samfunnet. Inspirerende lesning, og jeg synes at det er gøy at forfatterne er Oslo-baserte og har tatt utgangspunkt i nærmiljøet mitt. Mange spiselige vekster var inkludert og beskrevet, boka var delikat og enkelt bygget opp, og det var mange kule oppskrifter. Den gjorde definitivt at jeg fikk lyst til å dra ut på tur med stormkjøkken i sekken!

Noe jeg er litt skuffet over er det manglede fokuset på næringsinnhold. I introduksjonen nevnes det at boka bygger på et «solid vitenskapelig grunnlag», men for å være ærlig kommer ikke dette veldig tydelig fram i boka ellers. Næringsinnhold nevnes kun i bisetninger eller som fun facts for enkelte planter, og det står heller ikke mye spesifikt om hva slags syrer/stoffer de inneholder. Har på følelsen av at de fleste lesere (spesielt de som er matinteresserte nok til hva de fancy oppskriftene tilsier) hadde satt mer pris på denne typen informasjon enn å ha et helt panel med taksonomisk klassifisering og artsnavn på 4 forskjellige språk.

Et annet forbedringspunkt er bildene som er inkludert for de forskjellige vekstene. Det er generelt kun ett bilde per vekst, og de er overraskende ofte ikke særlig representative/hjelpsomme i gjenkjennelsesprosessen. Det virker som om fokuset har vært estetikk. De har et eget punkt om forvekslingsmuligheter, og i de tilfeller look-aliken er giftige synes jeg det kunne egnet seg med noen ekstra bilder for sammenligning. Kanskje de tenker at de fleste nordmenn skal ha kjennskap til hvordan en del av disse plantene ser ut, men da forstår jeg ikke hvorfor det er mer effektivt med et helt tekstavsnitt som beskriver bladfasong o.l. i stedet for å kommunisere gjennom en bildekollasj.

Og en personlig bemerkning: Blir litt triggered av at lav refereres til som planter >:(