The translation was rather strange. The translator differed from Arv & Miljö, and the language of the translation was right up weird. Sentences never ended and were convoluted. If you want to pick this book up, try a different translation than the Swedish one. 

The idea of the book is good, but because of the translation(I assume) it was hard to get into and keep up with.

I'm reading this book at a very emotional time in my life both as a parent now myself and as a child who clashed terribly with their own mother. The depths this story explores spoke to me on a personal level in much the same way the art of the main character spoke to those who saw it exhibited. I would recommend this to anyone on a journey of healing from their past. It may not be a 1:1 fit for your experience but I can almost guarantee you will find yourself and your mother here for better or worse. It's just a matter of what you'll do with that discovery afterwards. 

 Dette var en mild thriller med en vag slutt som kan tolkes som man vill. Karakterene var ihvertfall meget dynamiske og sammensatte hver for seg.

Forholdet Johanna har til moren sin gjør henne besatt og hengt opp i fortiden og en kilde av kompliserte følelser, og gjett om hun tenker på det 20 år senere! Det er også alltid noe i forholdet mellom karakterene som lurer under overflaten, men som man ikke er helt sikker på før mot slutten hvor

det viser seg at moren var så ulykkelig at hun kuttet seg mens Johanna var fortsatt liten.

Dessverre var det Vigdis Hjort som leste i lydboka og ga et for voldsomt uttrykk til teksten, noe som ikke passet i det hele tatt. Johanna lider i stillhet, og bortsett fra den dramatiske scenen mot slutten så var den typen innlesning av hennes indre monolog for distraherende og unødvendig. Ellers var alt annet glimrende.